Helga Pedersen og forvaltning-igjen

Så var det dags for en ny dose undring i forhold til den tilsynelatende umulige kombinasjonen næringsutvikling og miljøforvaltning.

Norge er verdensledende innen lakseoppdrett. Vi har hatt en eventyrlig vekst, og det har blitt en av landets største næringer. Nå, i nyere tid har dette ytterligere tatt av som følge av kollapsen i Chile, noe som har gitt Norsk oppdrett en gylden mulighet til å kapre nye markedsandeler. Og fantastiske priser.

Og da sier det jo seg selv at med Chile i kne, er det svært fristende å øke produksjonen dramatisk, og surfe på den bølgen av etterspørsel og høye priser vi ser nå.

Men, som mange har fått med seg er ikke oppdrettsnæringa uproblematisk. Vi har i takt med økt produksjonen sett dramatiske effekter på de ville bestandene av laksefisk. Lusa dreper   ungisk av laks og ørret; rømt fisk blander seg inn i de ville bestandene med potensial for langvarige, eller uopprettelige skader.

Vi har altså en klassisk konflikt mellom næringsvekst og miljøforvaltning.

Helga Pedersen har vist seg som oppdrettsindustriens beste venn, og er veldig opptatt av vekst. Men, advarslene har vært mange og kraftige. Sportsfiskerorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner og grunneierorganisasjoner roper varsko om at villfisken forsvinner. Næringsgrunnlag forsvinner for de tusener som har sine jobber i fisketuristnæringa. OK, men disse har ikke alltid blitt tatt så veldig seriøst av forvaltningsmyndighetene, som har hatt større og viktigere prioriteringer å ta stilling til.

Men, hva skal vi legge til grunn for en sunn forvaltning? 

Jeg vil IKKE si at næringa selv skal avgjøre hvordan dette skal gjøres. Heller ikke Helgas egne personlige meninger og visjoner. Forvaltning bør basere seg på faglige råd og anbefalinger. Helst uavhengige, i den grad dette finnes. I hvert fall ikke næringas egne anbefalinger. Det har med troverdighet og habilitet å gjøre.

Uansett, jeg FORVENTER at fagkunnskap ligger til grunn for forvaltninga.

Men gjør den det?

Jeg kikket nærmere på hva våre største og beste faginstanser mener om vekst i næringa. Merk at ingen av disse er konsekvent imot o-industrien og vekst i denne, men de setter snarere forutsetninger.

Direktoratet for Naturforvaltnin(DN) advarer om at rømming er en trussel mot villfisken

” Antall oppdrettslaks i elvene har vært kronisk høyt de siste 20-30 årene, og i 2008 var det gjennomsnittlige innslaget av rømt oppdrettslaks i 39 overvåkede vassdrag på 16,3 prosent.”

” – Næringen er ikke bærekraftig i forhold til villaks i dag. Innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene er en så stor trussel at den alene kan utrydde bestander av villaks, sier Sollie. Fortsetter dagens utvikling er det kun i enkelte vassdrag i Trøndelag og Finnmark en vil finne villaks i 2100. På Vestlandet er situasjonen særlig kritisk, sier Sollie.”

Luseproblemene summeres videre opp i en interessant artikkel som anbefales.

Veterinærinstituttet:

"Veterinærinstituttet mener at en helhetlig forebyggings-og bekjempelsesstartegi for de viktigste sykdommene må på plass før næringen gis muligheter til videre vekst"

Havforskningsinstituttet(HI):

"Det anbefales ikke økning i verter(laks/ørret), før næringa har lakselussituasjonen under kontroll, og er i stand til å foreta en tilsvarende reduksjon i tiltaksgrensen. Det må heller ikke aksepteres at MTB-grensene overskrides"

Fiskeridirektoratet:

"Etter vår vurdering vil en generell kapasitetsøkning i 2010 øke usikkerheten, og dermedrisikoen for ikke å nå målene som er satt i bærekraftstrategien. Vår primære anbefaling er defor å avvente ytterligere kapasitetsvekst i 2010, og bruke noe mer tid på å definere hvordan bærekraftsmålene skal opersjonaliseres og overvåkes".

Rådene virker for meg entydige. Det fremstår IKKE som panikkartet propaganda satt ut av oppdrettsfiendtlige hippier i miljøorganisasjonene. Dette er fagfolk. Med engasjement, kanskje, men når ble ønsket om bærekraftig forvaltning noe å skamme seg over?

Jeg forventer at Helga gjør rede for hva hun vet, som vi andre ikke vet. Hva er det som får henne til å snakke om bærekraft og ansvar?

I spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen vil hennes parti ikke si et ord før alle konsekvensanalyser er på bordet, og unngår å ta stilling i en viktig sak, fordi man ikke må handle overilt i en sak som er så viktig for miljøet.

Hva med laksen? Her har vi alle tilrådingene allerede. De er velkjente, og de frontes entydig  av de sterkeste fagmiljøene i landet.

Hvordan kan Norges fiskeriminister, med ansvar for forvaltning av villfisk forvaltningen stå frem og tilråde en vekst på 100 000 tonn til neste år når alle uavhengige instanser fraråder det sånn som situasjonen er? Og kalle det moderat vekst?

Smak på begrepet ”kunnskapbasert forvaltning”

Smaker det godt? Hva legger vi det? Har Helga hørt om dette? Se på sitatene ovenfor, betviler vi disse institusjonenes kunnskap? Gjør Helga?

Norge er store på lakseoppdrett. Vi vil bli større. NÅ!

Har vi råd til å ofre resten av villfisken vår for at Fredriksen&Co skal få raske inntekter som følge av kollaps i andre markeder?

Personlig synes jeg Helga burde bruke litt mer tid på se våre fremste næringsaktører litt nærmere i sømmene. MARINE HARVESTs lakseventyr i Chile, og håpefulle inntog i USA kan være verdt en titt. Dette er lokomotivet i Norsk Lakseindustri.

Helga, er det disse du vil skal være pådriverne i den fremtidige oppdrettsaktiviteten i Norge?

Er det disse du vil støtte deg til for å få råd om hvordan utviklingen skal være, og hvor fort den skal gå? 

Heller enn næringsuavhengige fagfolk?

Fagfolkene krever ikke engang nedleggelse av næringen, men en bremsing i veksten til den har klart å løse sine egne problemer!

Du trenger ikke være redd for å skremme Fredriksen; i motsetning til Hagen har han flyttet ut for lenge siden.

Helga, det er RESSURSFORVALTNING du skal bedrive!

Skulle noen lese dette, vær så snill, send det til noen i opposisjonen. Eller la pressen stille litt spørsmål utover å dekke Helga Pedersens festtaler på havbruksmesser og lignende.

Det er valgkamp, og noen må vel for guds skyld kunne stille Helga spørsmålet om hva forvaltning er, hva er målet, hvem skal hun høre på om hun trenger råd.

Eller om hun anser at hun trenger råd i det hele tatt!!

Det er ikke som at hun slår beina under en næring. Den går så det griner. Men, kan vi løse noen problemer før vi vokser videre?

Om AP er uklare på oljeboring, er de glassklare i oppdrettsspørsmål. Kjør på!

Tenk om de var like forsiktige og ”føre-var” orienterte her som i oljespørsmålet?

Med det samme, kan noen ringe Miljøverministeren vår, og bare spørre om fiske-og ressusrforvaltning kan tenkes å høre inn under miljøvern? Om det har noen relevans, med andre ord. 

Klokkene ringer for noen av våre viktige villfiskbestander, og Helga prioriterer en næring tilsynelatende fullstendig uten ansvar og moral.

Vær så snill noen, gjør noe!!

Olav

Posted on August 19, 2009 .