Sats på oppdrett av Torsk, eller...?

Om torsk og oppdrett

Oppdrett av fisk har en del åpenbare fordeler framfor fangst av ville fiskebestander.  Det sier seg selv at skulle fangst av vill laks ha mettet markedet i dag, ja da skulle det slett ikke vært bra for villfisken.  Men, å dra det så langt som å slå fast at Oppdrettsnæringen er bra for villaksen, er vel noe søkt, eller i beste fall et forsøk på tåkelegging. Oppdrett i åpen merd har mange problemer knyttet til seg med tanke på rømming, smitte og generell forurensing.  Videre gir det seg selv at det er et tak for hvor stort oppdrettet kan bli før problemene overskygger gevinsten. Faglig er det virkelig ingen tvil om at lus og rømming har negative effekter på villfisken.  Likevel er det stadig vekk noen fra næringen som hevder at lusa bare er en naturlig del av systemet, eller avfeier faren for innblanding av rømt oppdrettsfisk i villfisk bestandene.  Om de mener at det ikke rømmer fisk, eller at den ikke vandrer opp i elva, eller rett og slett ikke hybridiserer, ja det skifter litt.  Det er også en og annen som mener at det i grunnen ikke spiller noen rolle heller, men at det snarere bidrar positivt med ”nye” gener i bestandene.  Evolusjonen går sin gang, med det alltid beste, tilstedeværende genetiske materialet i sin verktøykasse osv……



Men, dette handler om torsken.  En svært viktig art i norsk kultur og historie.  Torsken i Barentshavet er vel verdens største bestand etter den kanadiske kollapsen, og bestanden er faktisk på sitt høyeste siden førtiårene.  I motsetning til villaksen, så er disse fiskeriene så store at det bidrar til priser for lave til at oppdrett av torsk egentlig bærer seg.  Likevel er det en nesten desperat trang til å sette i gang en storstilt produksjon av torsk.  Denne produksjonen vil gjerne ikke påvirke torsken i Barentshavet vesentlig, men ved å bli plassert midt i gyte og oppvekstområdene til den svært pressede og sårbare kysttorsken, er potensialet for skade stort.  Vi lærte av laksen at dagligdagse ting som lakselus kunne gjøre enorm skade på både vill fisk og o-fisk i merd når fisketettheten ble stor nok.  Rømt fisk var ikke bare et gode, selv om mengden laks i elvene øker for en stund.  Hva vet vi om hvordan torskeoppdrett vil påvirke villfisken?  Er vi villige til å tenke disse problemene litt i forkant, og ta lærdommen fra lakseoppdrettet med i ligningen?

Kanskje ta i bruk et så forslitt uttrykk som føre var?  Dette oppfattes jo sikkert av mange som en næringsfiendtlig ide, men er av veldig mange absolutt regnet som en fornuftig tilnærming.  Av folk flest, vil jeg nesten si. I det lange løp ER levende, høstbare villfiskebestander viktigere enn en korttenkt industri uten tøyler. Jeg vil heller ha et hav som produserer mat, enn et minne om en oppdrettsindustri med noen suksessfylte år.

 
Så, hvilken skade kan torskeoppdrettet skape for oss?  Skreien er altså svært tallrik, og lider ingen akutt nød.  Det samme kan IKKE sies om kysttorsken.  I hvert fall i store deler av utbredelsen sliter den, først og fremst som følge av overfiske, men jeg ser jo heller ikke bort fra at andre faktorer kan spille inn.  Og jeg er redd for at oppdrett av torsk kan være en faktor som kan bidra med ytterligere problemer.  Jeg leste at 60% av antibiotika bruken i Norsk oppdrett går til torsken, enda så liten industrien er.  Det er en ung bransje, og mye er ugjort i forhold til sykdomsbegrensing, medisiner og vaksineutvikling.  Vi vil tidsnok finne ut hvilke sykdommer og parasitter som kan gjøre størst skade.  Ikke bare for torsken, men også for andre ville arter som befinner seg i det samme miljøet.


Men rømming da?  Jeg har jo lest kronikker så seint som i år som gir inntrykk av at rømmingen er under kontroll, også av torsk.  


Men se, torsken rømmer!! Vi snakker ikke om promiller her.  Hos regnbueørreten er tallet lavt grunnet manglende innrapportering, det tenker jeg er ettertrykkelig slått fast. Laksen er et problem fordi at antallet er så enormt at selv lave prosentvise rømninger gir utslag.  Hos torsken er prosentene høye.  Nærmere to og en halv ganger så mange torsker rømmer som laks.   Laks i merd teller vi i hundrer av millioner, torsken i titalls millioner.  Likevel er de offisielle tallene for rømming 100 000 laks, og 240 000 torsk.  Hvordan skal dette gå når torskeproduksjonen vokser mot laksens høyder?  For vi velger jo å løse problemene mens vi går.  Ikke i forkant.  Eller vi  forutsetter at det ikke blir et problem……


Men, enda viktigere en vanlig rømming, torsken gyter i merdene!  Jo, den gjør faktisk det.


Dette har fra forskjellige hold blitt forsøkt avfeid med at det ikke gjør noe.  Torsken gyter på et annet tidspunkt enn villfisken.  Yngelen vil ikke KUNNE overleve ute i naturen, da den bommer på planktonblomstringene, eller den kan ikke konkurrere med villfisken.  Videre blir det påstått at vi har kontroll på lysstyring av fiskens utvikling, og dermed kan utsette kjønnsmodningen av torsk.


Hvor mye av dette stemmer?


Bare få avklart med det samme, vi klarer IKKE lysstyring på en slik måte at fisken kjønnsmodner etter ønsket slaktestørrelse!  Kanskje får vi det til en dag, men så langt har vi stanget hodet i veggen, i hvert fall i storskala produksjon.


Men, i Heimarkspollen  i Austevoll har man hatt forsøksmerder ute i noen år.  Disse er i kommersiell målestokk skrekkelig små, bare 1000 og 3000 fisk.  Dette er i en naturlig gytepoll i et område hvor kysttorsken er i fritt fall, noe som er ganske representativt for i hvertfall den sørlige kysttorsken vår.
Det spesielle med denne forsøkstorsken er at den har en genetisk markør.  Det vil for enkelhets skyld si at den med moderne metoder kan kjennes igjen fra den er et egg til den er voksen. Den må ikke merkes før utsetting, men kan gjenkjennes via sin genetiske make-up uansett når i livssyklusen den befinner seg. 
Og til vår alles store skuffelse viser den at egg som gytes i merdene er å finne i det fri.  Ja vel, men de skal jo snart dø likevel.  Men, larvene klekkes, og de fordeler seg i vannmassene.  De blir funnet levende i urovekkende store mengder inne i gytepollen. Ikke nok med det, men i stasjoner så langt unna som 8 kilometer finner vi disse larvene.
Disse forsøkene har jeg kjent til en stund, og funnet dem svært interessante.  Faglig er jeg fasinert av at vi er kommet så langt i bruk av moderne metoder.  Vi kan følge torsken på måter vi bare kunne drømme om tidligere. 
Men, dette er jo ikke bra for oppdrettsindustrien, da det betyr at det ikke nok å unngå rømming, som hos laksen, men man må hindre kjønnsmodning og gyting.  Men, vil man innvende, larver betyr egentlig ikke at vi har genetisk innblanding.  De må kjønnsmodnes først.  Dessverre har man nå funnet kjønnsmoden torsk på gytegrunnene.  I Heimarkspollen er ca 5% av innfanget torsk i 30-50 cmgruppen  2006 årgangen.   Dette ble behørig presentert på AquaNor, og referert til i Oppdrettstorsken spreier genane sine  Interessante opplysninger vi alle skulle sette pris på.


Men, hvordan reagerer industrien på disse svært interessante resultatene? Dette griper jo rett inn i problemer den må løse.  FHL skriver rapporter om hvor ansvarlige de er, hvor langt de strekker seg og hvordan de ikke vil finne på å gjøre noe som kan ødelegge for vill fisk.  Hva er responsen?


-Underskot på etikk ved HI!.   Svaret kom kjapt, og det ble klart for leseren at her var det snakk om upålitelige forskere som gjør hva som helst for å få penger til forskning av forskningsrådet. Forskning som for så vidt enhver moralsk ansvarlig næring selv skulle stått for!! I likhet med utviklingen av vaksiner og medisinering.


Jaja, ikke uventet, HI svarar Dag Hansen og forsvarer resultatene.


Så hva går uenigheten i?  Tror ikke næringen at disse eggene og larvene har blitt gytt?  Og har overlevd?  Jo da, jeg tror ikke de vil våge å anklage forskerne for å forfalske sine resultater, selv om de aldri så gjerne vil.  Nei, de begynner å gnage om at HI ikke forteller hele sannheten.  De viser til 100 års forsøk på å få større torskestammer ved utsetting av uendelige mengder yngel.  Uten effekt.  Det finnes en interessant artikkel som konkluderer med at utsetting av torskelarver og yngel ikke nytter.


Og...hva…så…?


Vi snakker ikke om utsetting her.  Disse utsettingsforsøkene forteller oss at å avle fram yngel for utsetting ikke er en god strategi, og det er nyttig kunnskap. Det finnes en skog av litteratur om mislykkede utsettinger for å styrke marine bestander.  Litteratur jeg regner med at både forskere ved HI og i næringa kjenner godt til.  Det er blant annet en av grunnene til at Havbeite ikke har blitt det eventyret man skulle tro.  
Men, forskerne på HI driver ikke med utsetting…  De trenger ikke å sammenligne sin naturlige gyting i merd med 100 år gamle utsettingsforsøk for å bortforklare sine resultat. Å konkludere med at naturlig gyting ikke kan ha suksess, fordi utsetting av yngel var mislykka….. ja, i beste fall søkt!
Snarere er det NÆRINGAS egne forskere som burde sette seg ned å prøve å forstå HVORFOR gyting i merd tilsynelatende er så mye mer suksessfullt enn utsetting.  Og så kan de med det samme svare på hva den artikkelen de er så glade i egentlig forteller.  At allerede sterke stammer ikke ble styrket av et antall utsatt fisk kan man tenke seg mange grunner til.  Det er også en del av eksisterende teori og litteratur om dette.  Men hvem av forskerne ansatt i næringa kan fortelle noe om overlevelsen til de utsatte fiskene i løpet av disse 100 åra?  Jada, bestandene økte ikke, men en andel av den utsatte fisken kan ha overlevd like fullt.  Vi vet jo ikke det.  Konkurranse kan ha ført til at all utsatt fisk døde, eller de kan ha hatt en overlevelse på bekostning av vill fisk.  Det vet vi IKKE så mye om.


Vi vet bare at utsetting av yngel ikke var en suksess!

Og her er forskjellen, og jeg håper talsmenn for næring ser det samme, eller får det fortalt:  
HI’s fisk har genetiske markører.  Når genmerkede larver fanges, ja da VET vi at de har blitt gytt og klekket!  Når 30-50 cm stor fisk blir fanget, ja da VET vi at de har overlevd.  Da er det interessant at man i 100 år ikke har hatt samme effekt av utsetting, det er jeg enig i, men ikke relevant for publikasjonen av slike resultat!  Riktignok vet vi ikke om innblanding kan skje før vi finner annen-generasjons fisk, men siden et par av umulighetene allerede har skjedd, så kan man vel ikke utelukke at oppdrettsavkom kan gyte med villfisk?  Er det noen grunn til at torsk fra oppdrett skulle være så genetisk forskjellig at avkommet blir sterilt?  Har vi noen seriøs begrunnelse for det? Og nå er jo det viktigste poenget at siden vi ikke vet dette skal vi være føre-var!  La oss vente til vi er sikre.

Videre kan man merke seg at dette skjer i anlegg av svært liten størrelse.  Torskeoppdrett i kommersiell størrelse vil pumpe ut egg og yngel i helt andre mengder enn disse stakkars få fiskene i forsøkene klarte.  Og da er vi tilbake til de store talls lov.  Jo flere egg som tømmes ut, jo større effekt får selv svært lave overlevelses rater.
Sutringa om useriøse forskere på HI faller på sin egen urimelighet, og stiller næringas egne forskere i et svært dårlig lys.  I hvert fall hvis det er de som står bak denne kritikken.  Hvis det derimot er ledere som ikke vet bedre, burde deres egne forskere ta dem i skole.
Så hva gjør vi da?  Løser problemene før vi begynner?  Eller tar det som det kommer, for litt senere å oppdage at jaggu hadde gutta på HI rett.  Tar vi oss tid til å gjøre ting skikkelig? Tar vi høyde for at uventede ting kan skje, eller ser signalene når de kommer?

Vi har gjort store tabber i lakseoppdrett.  Hva har vi lært?  Skal vi løse problemer i forkant, eller blir det tut og kjør igjen.

Tror mest på Tut og Kjør!

Olav

 Som altid, de av dere som er enige eller uenige med meg kan jo diskutere det her

Noen må det vel være som synes at føre-var prinsippet er noe tull, og som ikke en gang kan se HIs resultater som så mye som bittelittegranne bekymringsfulle.

Posted on September 10, 2009 .